God morgen

Ble låst ut av rommet mitt klokken 7 imorest når jeg gikk ut for å dusje, ville ikke vekke noen men kunne ikke gå til kontoret uten sko i bare silkemorgenkåpe (med rosa blomster på), fikk vente til naboen våkna halv ni og missa første leksjon i ‘Medieval philosophy’ som er en av mine favoritt-leksjoner. Men uansett, er ikke det jeg skulle fortelle egentlig, det gikk bra tilslutt. Men satt og drakk kaffe ved frokostbordet mens jeg ventet på at noen av naboene skulle våkne og følte solen på kinnet og et sterkt nærvær i hele kroppen. Du vet når du nesten kan føle blodet renner gjennom kroppen din og alt du tar på har så mye struktur? Har denne følelsen iblandt men alt oftere i det siste, føler meg veldig hel og tilstede, blir varm på innsiden av nesten alt jeg tenker på og ikke bare når jeg er i kirken eller ute og hører på fuglesang. Det er nesten som å være forelsket! Eller er det? Har glemt hvordan det føles eller vet ikke hva det vil si. Sånn sommerfugler i magen på heltid? Kanskje det er våren?